Hva er øyekatarr?
Øyekatarr, også kalt infeksiøs konjunktivitt, er en betennelse i bindehinnen – den tynne hinnen som dekker den hvite delen av øyet og innsiden av øyelokkene. Tilstanden skyldes en infeksjon og er svært vanlig hos barn. Faktisk er øyekatarr den øyetilstanden allmennleger oftest ser hos barn.
Vanlige tegn på øyekatarr hos barn
- Følelsen av «å ha noe på øyet»
- Kløe eller svie på øyet
- Rennende øye
- Hvitt eller gult puss
- Gjenklistrede øyelokk, spesielt om morningen
Øyekatarr starter ofte med en fremmedlegemefølelse i øyet. Deretter kan øyet klø eller svi, samtidig som tårefloden øker. Mange opplever at øyelokkene er klistret sammen av puss etter søvn.
Tilstanden kan være ubehagelig, men gir som regel lite smerter.
Årsaker til øyekatarr hos barn
Øyekatarr skyldes som regel virus eller bakterier. Virus er den vanligste årsaken til øyekatarr hos barn, særlig adenovirus.
Bakteriell øyekatarr er den nest vanligste årsaken og kjennetegnes ofte av mer pussdannelse enn ved virusinfeksjoner.
I sjeldne tilfeller kan øyekatarr skyldes sopp eller parasitter.
Hvordan smitter øyekatarr?
Øyekatarr er svært smittsomt og smitter vanligvis ved direkte eller indirekte kontakt gjennom:
- Fingre
- Håndklær
- Leker
- Andre kontaminerte gjenstander
God håndhygiene er derfor viktig for å begrense smitte.
Ta kontakt med optiker – vi kan hjelpe deg
Diagnosen kan som regel stilles basert på sykehistorien og funn ved undersøkelse av øyet. Vanlige symptomer er rødt øye, ubehag, pussaktig sekret, gjenklistrede øyelokk og lite smerter.
Rikelig med puss forekommer hyppigere ved bakterielle infeksjoner enn ved virusinfeksjoner. Plagene begynner som regel i ett øye, men sprer seg gjerne til begge øyne etter hvert.
Optiker vil kunne se på øyet og fastslå om tilstanden skyldes øyekatarr eller om det kan være snakk om noe annet. Ut ifra tilstand og diagnose vil optiker kunne anbefale behandling eller henvise ditt barn videre til fastlege eller øyelege.
Behandling
Milde tilfeller av øyekatarr går ofte over av seg selv, og trenger ikke medisinsk behandling.
God øyelokkhygiene kan være tilstrekkelig, for eksempel:
- Forsiktig rengjøring av øyelokkene
- Bruk av komfortdråper eller kunstig tårevæske
To vanlige typer øyekatarr
Bakteriell øyekatarr
- Gir ofte hvitt eller gult puss
- Går ofte over av seg selv i løpet av 10–14 dager
- Ved betydelig ubehag kan det være aktuelt med antibiotikabehandling
Virusutløst øyekatarr
- Skyldes ofte adenovirus
- Går vanligvis over av seg selv i løpet av 5–10 dager
- Antibiotika har ingen effekt
Ved bakteriell øyekatarr kan antibiotikadråper eller øyesalve ha god effekt. Behandlingen kan forkorte sykdomsforløpet og bidra til at symptomene går raskere over.
Hvis infeksjonen skyldes virus, vil antibiotika ikke hjelpe.
Kan barnet gå i barnehage eller på skolen?
Det er ikke grunnlag for å anbefale at barn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme fra barnehage eller skole.
Kun ved kraftig infeksiøs øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet holdes hjemme av smittevernhensyn, inntil pussdannelsen har avtatt.
Ved bakteriell øyekatarr er smittefaren som regel over kort tid etter oppstart med antibiotiske øyedråper.
Ved virusinfeksjon, ofte forårsaket av adenovirus, vil barnet være smitteførende. I slike tilfeller er det vanskelig å forhindre spredning til andre barn. Som regel har smitten allerede rukket å spre seg før barnet kommer til undersøkelse.
Ta kontakt med optiker, fastlege eller øyelege dersom:
- Det ikke er merkbar bedring etter 2–3 dager med behandling
- Infeksjonen forverrer seg raskt
- Plagene varer lenger enn to uker
- Barnet utvikler øyesmerter
- Barnet blir lyssky
- Synet blir redusert
- Det oppstår sterk hodepine
Er du usikker på om barnet har øyekatarr eller en annen øyetilstand? En grundig undersøkelse hos optiker kan gi rask avklaring og riktig oppfølging.